I morgen blir din siste arbeidsdag! Etter dette går du over i pensjonistenes rekker.
Når vi nå skilles vil jeg fortsatt tenke på de gode tidene og innsatsen du har lagt ned for meg og mine gjennom årene.
Det er derfor min plikt å gi deg denne beskjeden nå.
Jeg gjør dette fordi jeg har stor respekt for deg!
Som leder er det alltid en rekke ubehagelige og vanskelige avgjørelser som må tas. Ofte er det når virksomhetens interesser må veies opp i mot de menneskelige hensynene. Da er det alltid en vanskelig balansegang hvor vi utsetter avgjørelser så lenge vi kan.
I dette tilfellet må jeg dessverre informere deg om at siste arbeidsdag er i morgen. Etter i morgen er du fritatt for arbeidsplikt videre.
Jeg husker godt når du begynte hos meg. Det var sikkert for over 10 år siden. Du startet opp med en glød og iver som jeg ble imponert over. Uansett hva jeg lastet på deg av oppgaver tok du det sporty og jobbet utrettelig for vår felles framtid. Du tålte stort arbeidspress og mange endringer på en gang.
Du var ivrig og oppdaterte deg stadig vekk på nye endringer som hele tiden kom. Dette gjorde at du hadde høy ytelse i jobben og alltid var opplagt til å gjøre en innsats videre. Det var ikke alltid at oppdateringene gikk helt smertefritt, og det hendte at vi måtte ta det hele flere ganger før det satt. Innsatsen din var god, og du gjorde ditt beste ut i fra hva du var opplært til. Som leder satte jeg alltid pris på at du hele tiden forsøkte.
Jeg så mellom fingrene på de gangene du hadde noen dårlige dager. Jeg fikk igjen i mangfold andre dager hvor du fungerte utmerket i jobben.
Vi hadde mange gode dager sammen – du var som en venn for meg. Gjennom dine explorende-øyne oppdaget jeg mange nye ting og fant mye informasjon som gjorde at min egen bevissthet og kunnskaper økte. Gjennom disse opplevelsene vi hadde sammen fikk du også innsikt i hva jeg foretok meg hver dag – også privat. Du var en dyktig sekretær som ofte visste hva jeg ønsket å starte dagen med, og du var alltid på plass og startet dagen samtidig med meg. Du var der hele tiden.
Du hadde alltid måter å fortelle meg når det var nok og du ikke tålte mere. Da ba du ofte om en timeout og ba oss starte på nytt. Da gikk det som regel bedre. Selv om jeg ble irritert når du var slik, respekterte jeg deg for at du ønsket å starte opp igjen og se på problemene med nye øyne. Det fungerte ofte bra.
Når «begeret var fullt» hadde du alltid en «safe mode» som gjorde at vi kunne starte helt på nytt og rydde opp i eventuelle problemer mellom oss. Da fikk vi alltid en ny sjanse til å finne en riktig måte å kommunisere videre på. Slik var du spesiell i forhold til mange andre. Du visste at vi ikke kom videre med å bære på gammel historikk og nag som hadde blitt tolket feil. Her var du bestemt og klar på at vi måtte vi rydde opp i dette før vi kunne gå videre og legge det bak oss.
Du har alltid vært uredd i din måte å kommunisere på. Det er utallige meldinger jeg har fått fra deg gjennom årene. De har alle vært oppriktige. Flere har jeg hatt vanskelig med å forstå men har etterhvert satt meg inn i hva du egentlig har ment. Andre meldinger har jeg tatt som et bevis på din gode humoristiske sans. Selv om jeg til tider har vært veldig frustrert, har jeg satt stor pris på at vi sammen har klart å komme på sporet igjen og kunnet gå videre.
Selv den yngre generasjonen klarte ikke å holde tritt med deg i perioder. Den hadde ikke den samme stabiliteten og stødigheten som du med din erfaring framviste. Du opplevde at mange heller ville ha med deg og din generasjon. Du nøt derfor stor respekt fra mange gjennom en lengre periode.
Som din leder fikk jeg ikke alltid forklart deg hvor mye jeg satte pris på deg og den innsatsen du la ned. Derfor er denne artikkelen en hyllest til deg i takknemlighet for hvordan du har stilt opp for meg gjennom alle disse årene.
Jeg har gjennom det siste 2 årene fått mange advarsler og anmodninger om å bytte deg ut med en av dine yngre generasjoner. Selv din egen familie har kommet med tilbud om alternativer.
I slutten av 2013 oppdaget jeg at du var mindre villig til å akseptere nye ting.
Etter april i fjor skjedde det noe med deg. Du endret deg og og plutselig var du ikke lenger interessert i å oppdatere deg på nye utfordringer og endringer som skjedde i samfunnet.
Det at du ikke lenger engasjerer deg og holder deg oppdatert, medfører en risiko for meg og virksomheten min.
Jeg liker ikke de nye meldingene du stadig kommer med. Det plager meg. Selv om du fortsatt gir meg meldinger om at vi bør ta en timeout og forsøke å starte opp på nytt, er det hvordan du sier det på som nå er annerledes. Det er surheten og måten du sier det på som gjør at jeg sliter med å ta det positivt.
Det plager meg også at du selv ikke er tilfreds i jobben – sannsynligvis fordi du stadig opplever at oppgavene blir tyngre å utføre. Jeg ser det stadig går saktere både hvordan og hvor lenge du bruker på å utføre jobbene. Før hadde du ofte stor oppmerksomhet fra andre og var ofte i søkelyset. Du merker at dette ikke lenger er tilfelle og det påvirker deg.
Det siste årene har jeg derfor sørget for å gi deg færre oppgaver og forsøkt å tilpasse oppgavene slik at jobben går lettere for deg.
Selv om du har dine egne måter å gjøre ting på, programmer du ønsker å bruke, har du måtte akseptere å bruke mine metoder og valg. Jeg ser du sliter med dette og har gjort ditt beste for at ting skal gå bra. Nå har du bare en oppgave og du vil ikke lenger sette deg inn i de siste oppdateringene som trengs for å komme videre.
Når jeg nå prøver å se på verden gjennom dine explorende øyne, får jeg forskjellige oppfatninger på hvordan verden ser ut. Mange har endret måten å kommunisere på som krever nye briller – så det ser ikke lenger likt ut. Med den versjonen du bruker kan jeg ikke lenger se verden som den er i dag.
Jeg har et ansvar ikke bare overfor meg selv men også for deg selv å fortelle deg at nå er det slutt!
Pensjoner deg og nyt tilværelsen mens det ennå er liv i deg. Jeg vet du fortsatt ønsket å jobbe, men tiden har kommet for å ta skrittet ut i pensjons-tilværelsen.
Når vi nå skilles vil jeg fortsatt tenke på de gode tidene og innsatsen du har lagt ned for meg og mine gjennom årene med stor takknemlighet. Det er derfor min plikt å gi deg denne beskjeden nå. Jeg har stor respekt for deg.
Selv om du nå er uenig og sur på meg, vet jeg at du når du får litt avstand og kan reflektere over det, vil trives når du blir vant til pensjonstilværelsen din. Gå ut og lev livet!
Ny pensjonsalderen!
Så min kjære Microsoft XP og Dell stasjonære PC. Dere har fulgt meg i mange år gjennom flere pc-investeringer.
Dere har stått ved min side på mitt hjemmekontor i mange år. Ved siden av nyere generasjoner med PC’er som jeg har kjøpt, har dere fortsatt holdt «koken». Når ny pc ble kjøpt med Windows Vista som standard valgte jeg som mange å «nedgradere» til XP.
Det har skjedd mye etter den tiden og etter flere nye pc’er har du fortsatt hatt en sentral plass på skrivebordet mitt fram til nå. Oppgavene dine har blitt færre. I den siste perioden har det kun vært å ta vare på musikkbiblioteket mitt i Itunes. Vi har begge sett hva som kom til å skje.
Nå er imidlertid tiden kommet. Jeg flytter mitt Itunes bibliotek over til en nykjøpt NAS – nettverksharddisk – min egen «skylagring».
Der vil jeg også lagre all annen informasjon som jeg fortsatt trenger.
Ta derfor dette for det det er: En hyllest fra en leder til en trofast medarbeider!
Takk for innsatsen, og nyt pensjonsalderen!
Finn Schløsser-Møller
