Har vi ikke det bra nok? Ting går jo bra? Hvorfor skal du Kristin ødelegge idyllen nå? Hvorfor skal vi forholde oss til noe nå som er så langt fram i tid?
Nå har politikerne i lang tid hatt gode muligheter å snakke kommunereform uten å være konkret. Så kommer NHO med et konkret utspill som krever at politikere og andre må forholde seg til noe konkret.
Poltikerne unngår å svare på spørsmålet. Ingen forholder seg til det konkrete forslaget. I stedet svarer de heller:
Her er det bare reservasjoner som kommer på løpende bånd. Det er ingen tilløp til diskusjon om hvordan vi kan løse oppgavene på en bedre måte.
Hvorfor må du Kristin og NHO gå så radikalt til verks å foreslå det dere virkelig mener er riktig?
Vi elsker å vurdere alle innspill med store avvik fra vår egen oppfatning, som radikale og ikke gjennomførbare. Vi ønsker å ta et lite steg av gangen helt til vi ser at det er nok, i stedet for å ta et stort og nødvendig skritt med det samme. På denne måten får vi også langsiktige og slitsomme prosesser som ender opp i at ting «koker bort i kålen». Vi har lang tradisjon for å få igjennom nye prosjekter med å undervurdere prising og kompleksitet for å få det vedtatt. Derfor blir ofte forslag og innspill heller taktiske og undervurderte for å få gjennomslag. Hvis regjeringen mener noe med reformen må de tørre å ta ansvar og gjøre vedtak!
Dette er et så betent spørsmål at alle unngår å forholde seg konkret til problemet. Ikke en eneste gang har jeg hørt fra politikere at forslaget ditt var et konkret innspill som politikerne ønsker å sette seg inn i og behandle seriøst. Politikerne og folk flest er ikke interessert i å diskutere framtid – og vil helst ha mer fokus på nåtiden.
Dette er et tema hvor alle spiller på følelser og kan argumentere alle veier på hva som er riktig. Her er det mye prestisje og jobber på spill. Alle gjør hva de kan for å unngå å forholde seg konkret til forslaget. Kommunene og politikerne skriker etter mere penger og klager over dårlig økonomi og argumenterer saklig . Når et slikt forslag som ditt kommer på bordet argumenteres det plutselig med følelser i stedet for sak.
For meg som leder er det viktig å forankre prosessene og få med organisasjonen på endringene. Dette betinger at det faktisk er en prosess som noen forvalter og følger opp, og at retning og mål er vedtatt.
Det blir ingen endringer basert kun på frivillighet og ønsker! Ingenting skaper så mye følelser som sammenslåinger, navneendringer og logoendringer. Har du noensinne sett to eldre og tradisjonsrike kor slå seg sammen?
Jeg gir deg en stor honnør for at du og NHO tar jobben med selvstendig å vurdere kommunereformen og komme med en klar og tydelig innstilling. Her har dere tatt kommunereformen på alvor, vurdert dette grundig og kommet med et konkret forslag til løsning. Dette er arbeid regjeringen burde ha gjort.
Nå er den største utfordringen din å holde liv i debatten, og faktisk få noen til å sette seg inn i forslaget og komme med en seriøs tilbakemelding. Det blir en stor utfordring i seg selv.
Lykke til!
Finn Schløsser-Møller
Fra 428 til 77 kommuner – Kristin Skogen Lund / NHO
